Når ord får kraft - og blir til handling 🔥
Det er noe med Jamal som gjør at jeg vil bli et bedre menneske.
Er det fordi han allerede har donert over 500 000 kroner til Leger Uten Grenser, eller måten han snakker om det på? Uten å skryte, med en naturlighet som får det til å virke som en selvfølge.
Jeg er fortsatt usikker på hva det er nøyaktig, men det finnes definitivt mange grunner å velge mellom.
"Mennesker er mennesker" sier han alltid. "Hva kan jeg gjøre med penger hvis ikke det er å gi dem til dem som trenger dem?"
Og han mener det. Hjertet hans strekker seg utover alle usynlige grenser – land, kjønn, legning, religion. Absolutt alt. Det er noe vi alle som kjenner ham godt føler oss heldige for å være en del av.
Handlinger smitter mer enn høylytt latter
Jeg har opplevd det selv. De gangene han har ringt og sagt: "Mariana, neste aksjon blir X dag. La oss sette i gang nå". Da kaster jeg alt jeg jobber med av innholdsproduksjon og setter fullt fokus på innsamlingsdagen(e).
Gang på gang blir jeg imponert over måten alle reagerer på.
Fy søren, dere blir umiddelbart med!
Dette er beviset på at gode handlinger smitter – akkurat som en morsom og høylytt latter gjør det.
Folk stiller opp uansett vær og donerer ti ganger mer enn den vanlige prisen for en enkel Jamals Falafel middag.
“Hvorfor blir 159 kr, plutselig til 1-2k under aksjonene?” tenker jeg på ofte.
Det går jo ikke an å være raus visse dager i året og til visse saker. Jeg ønsker inderlig at det alltid skal være mulig å hjelpe – på tvers av landegrenser, enten det er en naturkatastrofe eller en menneskeskapt tragedie. Spesielt at vi ikke skal måtte trenge en spesifikk anledning til å gi fra hjertet.
Er ikke dette selve poenget med det Jamal prøver å lære oss?
Det var ikke noe vi trengte å diskutere
Da vi startet dette bokprosjektet, var det bare naturlig for begge at en del av alt inntektene skulle doneres videre til de menneskene som trenger det sårt.
Det viktigste for oss er at mødre, barn, eldre, menn og fullstendige familier får livreddende hjelp i tid. Nå gjelder det Gaza, men neste gang kan lett være på andre kanten av verden. Det gjør ingen forskjell hvem og hvor personene befinner seg, så lenge de trenger oss.
Det var ikke noe vi trengte å diskutere. Det var bare sånn det skulle være.
Det er viktig det vi velger å pleie
Jeg tror sterk på at humanisme bor i oss alle. Men vi må ta oss tid til å pleie den også.
I et samfunn der vi ofte blir minnet på individualitet – ta vare på deg selv, tenk på din egen framtid, beskytt ditt eget – må vi bevisst vende oss mot fellesskapet. Mot alt vi har i hendene våre som kan skape en forandring.
Og dette ser vi når vi roper høyt at Palestina, Kongo, Sudan – blant mange andre undertrykte land – har retten til å eksistere i fred.
Rettferdighet og kjærlighet burde være vår standard, og jeg er så takknemlig for at stadig flere klarer å se verdien i det ekte. At ingenting av det jeg gjør betyr en dritt hvis det bare handler om meg selv. Og at poenget med det jeg skriver nå, må handle om mye mer enn “jeg og mine".
Hva ellers er vitsen?
Derfor kunne ikke denne boken vært mindre. Det er et vitnesbyrd om håp, om fellesskap, om alt vi kan klare sammen.
Selvfølgelig skulle den også gjøre noe mer.
Innsamlingsaksjonen som aldri tar slutt
Vi har kalt det akkurat det – innsamlingsaksjonen som aldri tar slutt.
Fordi hver bok som selges, hver gang noen leser Jamals historie og kjenner på noe, skjer det noe langt utenfor sidene i boken.
Da får ord kraft og de blir til ekte handling.
Jeg håper du som leser dette også kjenner til den humanismen som bor i deg.
For når vi forteller Jamals historie, blir det til liv som reddes.
Og det starter med at vi tør å dele her og nå.
